Jorda er varm, lufta er kjølig, og regnet kommer av seg selv. På alle punktene som betyr noe for en nyplantet staude, slår august og september våren — forutsatt at du treffer vinduet, og i Norge er det kortere enn du tror.
Design bedet ditt gratis →De fleste planter om våren, fordi det er da man får lyst til å være i hagen. Men sett fra plantens side er sensommeren det bedre tilbudet, og det handler om to temperaturer som trekker i hver sin retning.
Jorda er fortsatt varm. I august og september ligger jordtemperaturen godt over lufttemperaturen — jorda har hele sommeren på å varmes opp og kjølner langsommere. Røtter vokser videre så lenge jorda er over rundt 5 grader. En staude plantet 20. august har derfor flere ukers rotvekst foran seg.
Lufta er kjølnet. Det betyr mindre fordamping fra bladene, ingen sviing, ingen sommerstress. Planten skal ikke bruke krefter på å holde seg oppreist i varmen — og den skal heller ikke blomstre. All energi går ett sted: nedover.
Men her skiller Norge seg fra hageråd du finner på danske og tyske sider: vinduet er kortere, og det varierer kraftig. Langs kysten har du god tid. I innlandet, der frosten kan komme allerede i september, er hele fordelen borte hvis du planter for sent. Derfor handler resten av denne siden like mye om når som om hvordan.
Det er én regel alt annet følger av: det skal være minst seks uker mellom planting og varig frost. Det er tiden en staude trenger for å få nok feste til å overleve vinteren. Resten er bare å regne baklengs fra din egen H-sone.
Bor du der frosten kommer tidlig, er august din måned — ikke september. Jorda er på sitt varmeste, og du har fortsatt seks uker å gå på. Dette er det viktigste enkeltrådet på siden for alle utenfor kystsonen.
Varm jord, fallende lufttemperatur, begynnende regn og fortsatt god tid til frosten. Alt kan plantes: potteoppalte stauder, delte stauder fra egen hage, busker og hekk. Skal du bare plante én gang i år og bor på kysten, gjør det nå.
I milde kyststrøk rekker potteoppalte stauder fortsatt å etablere seg i oktober. Barrotsplanter bør du ikke lenger sette. I innlandet er oktober for sent — der er jorda i ferd med å fryse, og planten bruker vinteren på å råtne i stedet for å vokse.
Har du kjøpt stauder for sent i sesongen, ikke plant dem halvveis. Grav hele potta ned i bedet, så rotklumpen står frostfritt gjennom vinteren, og plant ordentlig i mai. Det tar ti minutter og redder planten — langt bedre enn å sette den ut i jord som fryser om tre uker.
Her skiller høstplanting seg fra alle andre hageråd: unntakene er ikke en detalj, de er halve poenget. En gruppe planter klarer seg konsekvent dårligere plantet om høsten, og det er ikke kulden som tar dem — det er vinterfukten rundt et rotsystem som ennå ikke har feste. I Norge, der høsten veksler mellom frost og mildvær, er dette et større problem enn lenger sør.
Lavendel, santolina, russisk salvie, malurt. De kommer fra tørre, steinete skråninger og tåler ikke kald, våt jord om vinteren. Plantet i mai har de en hel sommer på å etablere seg før sin første norske vinter. Plantet i september har de ingenting.
Elefantgress, fjærgress, prærihirse. Varmekjære arter som først vokser for alvor når jorda er varm. De bruker høsten på ingenting og vinteren på å råtne. Kjøp dem gjerne nå hvis utvalget er godt — men sett pottene i le og plant i mai eller juni.
Planter på grensen av hva som klarer vinteren der du bor, må ha en hel sommer i jorda først. Er du i tvil om en plante, er høsten feil tidspunkt å eksperimentere på — våren gir den en ekstra sesongs forsprang.
Er jorda i bedet ditt tung og våt fra før, gjelder forbeholdet bredere: da er det ikke bare middelhavsplantene som må vente. Se hvilke stauder som faktisk trives i leirjord, hvis det er din situasjon.
Sett potta i en bøtte vann til det ikke kommer flere bobler. En uttørket rotklump suger nemlig ikke til seg vann i jorda — den frastøter det, og planten står og tørster i våt jord. Det tar fem minutter og er trinnet flest hopper over.
Grav bredt, så de nye røttene lett kan vokse sideveis, men ikke dypere enn rotklumpen er høy. Graver du for dypt og fyller løs jord i bunnen, setter planten seg senere og havner for lavt. Løsne jorda i sidene av hullet, særlig i leirjord, der et glatt spadestikk danner en barriere røttene ikke kommer gjennom.
Overkanten av rotklumpen skal flukte med jorda rundt — verken begravd eller hevet. For dypt plantede stauder råtner ved halsen; for høyt plantede tørker ut og blir dessuten løftet av telen. Løsne forsiktig de ytterste røttene hvis de har snurret seg rundt i potta.
Bland en neve kompost i jorda du fyller tilbake. Den frigjør næring langsomt og bedrer strukturen. Hopp over gjødselen. Gjødsel nå presser planten til mykt toppskudd som frosten tar — og du vil ha røtter, ikke blader. Trykk jorda lett til med hånden, ikke med foten.
Poenget er ikke å gi planten vann, men å slemme jorda på plass rundt røttene så det ikke står luftlommer. Ti liter per plante er ikke for mye. Deretter tar høstregnet resten.
To ting til slutt, som gjelder resten av vinteren: ikke rydd opp — klipp bare bort det visne, og la frøstander og stengler stå. De gir mat til fugler, skjul til nyttedyr og struktur i bedet når det fryser. Og legg eventuelt vinterdekke på først etter at bakken har frosset til, ikke før. Poenget med granbar er å hindre veksling mellom frost og tining, ikke å holde planten varm. Legger du det på for tidlig, holder du jorda lun og fuktig — og da råtner røttene i stedet.
Det vanskelige med høstplanting er sjelden selve plantingen — det er å vite hvilke planter som skal stå sammen, hvor mange som trengs, og hvor høye de blir. Angi målene på bedet, lysforholdene og H-sonen din, så setter Planteplan sammen en beplantning der høyder, blomstringstider og voksevilkår passer sammen. Gratis, uten innlogging.
Design bedet ditt →Les også: Blomsterløk · Høstblomster · Guide til staudebed · Planter som passer sammen · Hageplanlegging