Høsten er det eneste vinduet du har, og i Norge er det kortere enn i resten av Nord-Europa. Det du får i jorda før frosten, er nøyaktig det som står i hagen til våren — verken mer eller mindre.
Vårløk er ikke som stauder du kan sette når du får tid. De trenger en lang, kald periode i jorda for i det hele tatt å kunne blomstre — det er kulden som utløser blomsterknoppen, som allerede ligger ferdigpakket inne i løken når du kjøper den. Hopper du over høsten, kan du ikke ta det igjen til våren.
Samtidig er jorda i august og september fortsatt lun etter sommeren, mens lufta er kjølnet. Det er nøyaktig den kombinasjonen løkene vil ha: varm nok til å danne røtter, kald nok til at de ikke begynner å skyte. Derav den enkle regelen — alt som skal blomstre fra mars til juni, må i jorda før frosten setter inn.
I Norge er det siste leddet viktigere enn andre steder. Vinduet er kortere her enn i Danmark og Tyskland, og det varierer kraftig fra Sørlandet til innlandet. Snarveien er å regne baklengs: finn ut når jorda vanligvis fryser hos deg, og trekk fra seks uker. Det er din frist.
Og en ting til, verdt å vite før du kjøper: det som ligger i posen, er hele historien. En løk inneholder all energien den første blomstringen skal bruke. Store, faste løk gir store blomster. Myke eller mugne løk gir ingenting.
Settekalenderen — løk for løk
Ikke alle løk skal i jorda samtidig. Rekkefølgen her følger når hver type danner røtter, og når den er utsatt for sopp. Datoene passer for Sør- og Østlandet — bor du i innlandet eller nord, flytt hele kalenderen to til fire uker fram.
August
Høstblomstrende løk — motsatt lag
Tidløs (Colchicum) skal i jorda allerede i august og blomstrer få uker senere, samme høst. Den er unntaket fra resten av denne siden. Kjøper du den i oktober, er toget gått for i år.
August–september
Påskeliljer og de tørre løkene først
Påskeliljer danner røtter tidlig og skal derfor i jorda først. Det samme gjelder snøklokke og vintergekk, som begge er skrøpelige som tørre løk — jo før i jorda, jo bedre etablerer de seg. I innlandet er august ikke for tidlig.
September
Alle de små: krokus, blåstjerne, perleblomst, snepryd
De små løkene er billige og skal brukes i mengder. Det er også de som naturaliserer best, altså brer seg av seg selv år for år, og de er de mest herdige. Sett rikelig nå — de er en engangsinvestering som blir bedre av seg selv.
September
Prydløk og de høye
Prydløk, kjempeprydløk og stjernehyasint settes i september. Det er store løk og skal tilsvarende dypt ned — 20–25 cm for de største. Husk at bladene visner stygt mens blomsten fortsatt står; sett dem bak en staude som dekker foten.
Sent i september–oktober
Tulipaner sist
Vent bevisst med tulipanene til jorda er kjølnet under rundt 10 grader. Kald jord halverer risikoen for tulipansopp. Langs kysten kan du holde på ut oktober; i innlandet må du ta dem i slutten av september for å rekke rotdannelsen.
Før telen
Siste frist
Løkene trenger fire til seks uker på å danne røtter før jorda fryser. Får du fortsatt spaden i jorda, kan du fortsatt sette. Sent satte løk blomstrer bare litt senere og litt kortere — alltid bedre enn en pose løk som tørker inn i boden.
3-gangersregelen: dybde og avstand
Du trenger ikke slå opp noe. Settedybden er tre ganger løkens egen høyde, målt fra løkens topp til jordoverflaten. En tulipanløk på 5 cm skal 15 cm ned. En krokus på 2 cm skal 6 cm ned. En kjempeprydløk på 8 cm skal godt 20 cm ned.
Spissen skal opp og den flate rotskiven ned. Er du i tvil — det er man ofte med vintergekk og anemoner — legg knollen på siden; den finner selv veien opp. For dypt er nesten aldri et problem. For grunt er det: løk nær overflaten blir presset opp av telen, tørker ut og tærer på seg selv i utide. I Norge, der telen går dypere og veksler mer, er dette en større risiko enn lenger sør.
Avstanden er friere enn folk tror. Løk skal ikke stå på rekke med like mellomrom — de skal stå i klumper. Regn med 5–8 cm mellom de små og 10–12 cm mellom de store, og sett dem i ulike grupper på 7, 9 eller 11. Ti løk spredt jevnt over et bed forsvinner. De samme ti i én klynge ser ut av noe.
12 løk som fungerer i norske hager
Fra snøklokke i februar til prydløk i juli — valgt for herdighet og for å dekke hele vårblomstringen
Snøklokke
Galanthus nivalis
↕ 10–15 cm🌸 Feb–apr
Årets første blomst, ofte gjennom snøen. Settes i august eller september og brer seg langsomt til store tepper under busker og trær. Tørre løk slår ofte feil — kjøp dem heller "in the green" om våren.
Halvskygge · Naturaliserer
Vintergekk
Eranthis hyemalis
↕ 5–10 cm🌸 Mars–apr
Gule beger over en grønn krave. Legg knollene i bløt natten over før setting — de kommer knusktørre og er ellers uvillige til å komme i gang.
Sol–halvskygge · Naturaliserer
Krokus
Crocus vernus
↕ 8–12 cm🌸 Mars–apr
Første pollen til humlene når de våkner på en mild vårdag. Den beste av alle løk til å naturalisere i plenen.
Full sol · Bievennlig
Påskelilje
Narcissus
↕ 30–45 cm🌸 Apr–mai
Den mest holdbare av alle blomsterløk: blir stående i årevis og formerer seg selv. Den er giftig, og derfor lar både mus og rådyr den være i fred.
Sol–halvskygge · Robust⚠ Giftig — løken forveksles med matløk
Perleblomst
Muscari armeniacum
↕ 10–20 cm🌸 Apr–mai
Dypblå aks i tette klynger. Bladene kommer allerede om høsten — det er normalt og ikke et tegn på at noe er galt.
Sol–halvskygge · Naturaliserer
Sibirisk blåstjerne
Scilla siberica
↕ 8–15 cm🌸 Apr–mai
Koboltblå, nikkende stjerner. Sår seg villig og danner blå tepper under løvtrær etter få år. Svært herdig, helt opp i innlandet.
Sol–halvskygge · Naturaliserer
Snepryd
Chionodoxa forbesii
↕ 10–15 cm🌸 Apr–mai
Lyseblå med hvitt øye. Blomstrer samtidig med de tidlige påskeliljene og fyller mellomrommene i vårbedet.
Sol–halvskygge · Naturaliserer
Tulipan
Tulipa
↕ 35–60 cm🌸 Mai–jun
Settes sist av alle, når jorda er kald. Botaniske tulipaner blir stående i årevis; de store nederlandske avtar ofte etter 2–3 sesonger og er mer utsatt for musegnag.
Full sol · Settes sist⚠ Løken kan gi mageplager
Rutelilje
Fritillaria meleagris
↕ 20–30 cm🌸 Mai
Rutete, nikkende klokke i plommefarge eller hvitt. Vil ha jord som ikke tørker ut — den eneste av de klassiske løkene som trives i fuktig gress.
Sol–halvskygge · Fuktig jord
Stjernehyasint
Camassia leichtlinii
↕ 60–80 cm🌸 Jun
Høye blå-hvite aks som bygger bro fra vårløkene til de første staudene. Den eneste i familien som faktisk liker tung, fuktig leirjord.
Sol–halvskygge · Leirjord
Kjempeprydløk
Allium giganteum
↕ 100–150 cm🌸 Jun–jul
Fiolette kuler i mannshøyde. Frøstandene blir stående brune og skulpturelle utover høsten — ikke klipp dem av.
Full sol · Bievennlig
Tidløs
Colchicum autumnale
↕ 10–20 cm🌸 Sep–okt
Unntaket: settes i august og blomstrer få uker etter, helt uten blader. Bladene kommer først til våren. Sett den der det ikke gjør noe at det er tomt om vinteren.
Sol–halvskygge · Settes i august⚠ Sterkt giftig i alle deler — ingen motgift
Løk i plenen: den ene regelen som avgjør alt
Krokus og påskeliljer i gresset er noe av det vakreste du kan lage for noen hundrelapper. Men det står og faller med én ting: du må ikke klippe plenen før løkenes blader er helt gulnet. Bladene er løkens eneste mulighet til å lade opp til neste år. Klipper du dem grønne, tømmer du løken, og etter to sesonger er blomstene borte.
I praksis betyr det at plenen først kan klippes rundt slutten av juni. Kan du ikke leve med det på hele plenen, gjør det på en avgrenset del: langs hekken, under frukttrærne, i et belte langs innkjørselen. En vill stripe med krokus ved siden av et klippet stykke ser dessuten bedre ut enn en halvhjertet blanding.
De beste til formålet er krokus, botaniske påskeliljer, stjernehyasint og rutelilje — de tåler konkurransen fra gressrøttene. Tulipaner og hyasinter klarer det ikke, og skal bli i bedet. Selve settingen går raskest med et løkjern: stikk, legg løken i, tramp proppen tilbake.
Løk mellom stauder — samme plass, to sesonger
Den mest oversette bruken av løk er å sette dem inn i staudebedet i stedet for ved siden av. I april og mai er staudebedet stort sett bar jord, mens løkene har høysesong. Til gjengjeld dekker staudene løkenes visnende blader i juni, akkurat når de ser verst ut. De to lagene deler samme kvadratmeter uten å være i veien for hverandre.
Det fungerer best med stauder som bryter sent: hosta, storkenebb, daglilje og de fleste prydgress. Sett løkene mellom staudetuene, ikke oppå — og sett et merke, så du ikke treffer dem med spaden neste vår.
Se det som en ferdig plan
Malen "Vårborder med løk og tidlige stauder" viser kombinasjonen konkret: påskeliljer, perleblomst, snøklokke og krokus satt mellom julerose, kaukasisk forglemmegei og lungeurt, med et bærtre som anker. Du kan bygge videre på den med dine egne mål og din H-sone.
For få løk, for spredt. Den klart vanligste feilen. Løk skal i klumper, ikke i rekker eller drysset utover. Kjøp heller én sort i 50 stykker enn fem sorter i 10.
Satt for sent. Den norske versjonen av feilen. Fire til seks uker med rotdannelse må ligge før telen, ikke etter. Regn baklengs fra når jorda fryser hos deg.
Bladene klippes for tidlig. Verken i bedet eller i plenen. Vent til de er gule og løsner ved et lett drag. Det er utålmodigheten her som gjør ett godt løkår til ingen løkår.
Løk i jord som blir stående våt. Løk råtner i vinterfukt, og i norsk klima med veksling mellom frost og mildvær er dette den vanligste dødsårsaken. I tung leirjord: sett dem på et par centimeter grus i bunnen av hullet, eller velg artene som faktisk liker fukt — rutelilje og stjernehyasint.
Gjødsel ved setting. Løken har alt den trenger til første sesong inne i seg. Gjødsel nå gagner ikke og kan svi de nye røttene. Vil du gjødsle, gjør det etter blomstringen mens bladene fortsatt er grønne — det er der neste års blomst blir laget.
Ofte stilte spørsmål
Når er det for sent å sette blomsterløk i Norge?
Grensen er ikke en dato, men frosten: løkene må rekke å danne røtter før jorda fryser, og det tar fire til seks uker. Det betyr at fristen flytter seg med hvor du bor. På Sørlandet og langs kysten kan du holde på ut oktober, i innlandet og lenger nord bør du være ferdig i september. Regn baklengs fra når jorda vanligvis fryser hos deg, og trekk fra seks uker. Så lenge du får spaden i jorda, er det uansett bedre å sette løkene enn å la dem ligge.
Hvor dypt skal blomsterløk settes?
Tre ganger løkens egen høyde. En tulipanløk på 5 cm skal altså 15 cm ned, en krokus på 2 cm bare 6 cm. Spissen opp, den flate rotskiven ned. Er du i tvil om hvilken vei som er opp, legg løken på siden — den retter seg selv. For dypt er langt mindre skadelig enn for grunt, og i Norge er det et poeng i seg selv: løk satt for høyt blir presset opp av telen og tørker ut.
Hvilke blomsterløk tåler norsk vinter best?
Snøklokke, krokus, sibirsk blåstjerne, snepryd, perleblomst og påskelilje er alle svært herdige og klarer seg langt opp i landet. Botaniske tulipaner er også holdbare. De store nederlandske tulipanene og hyasintene er derimot mer utsatt — de tåler kulden, men avtar etter noen sesonger og blir ofte spist av mus. Vil du ha noe som blir bedre år for år, er de små løkene det sikreste valget.
Må jeg ta opp løkene etter blomstring?
Nei, ikke for de aller fleste. Påskeliljer, krokus, perleblomst, blåstjerne, rutelilje og prydløk blir bare stående og blir bedre år for år. Unntaket er de store nederlandske tulipanene og hyasintene, som ofte avtar etter to–tre sesonger — dem kan du enten ta opp og lagre tørt, eller behandle som forbruksvare og supplere med noen år. Botaniske tulipaner er derimot flerårige.
Når kan jeg klippe plenen der det står løk?
Ikke før bladene er helt gulnet, og det tar rundt seks uker etter avblomstring. Bladene er løkens eneste måte å lade opp til neste år på — klipper du dem grønne, tømmer du løken, og etter to sesonger er blomstene borte. I praksis betyr det at en løkplen først kan klippes rundt slutten av juni. Vil du ikke vente så lenge, sett løkene i avgrensede grupper eller langs kanten i stedet for spredt utover hele plenen.
Hvor mange løk trenger jeg per kvadratmeter?
Av de små løkene — krokus, blåstjerne, snepryd, perleblomst — skal det 50–100 stykker per kvadratmeter før det ser ut av noe. Av tulipaner og påskeliljer regner man 25–50. Den klassiske feilen er å sette for få og for spredt: ti løk fordelt jevnt over et bed forsvinner, mens de samme ti i én tett klump ser ut av noe. Sett dem i ulike grupper på 7, 9 eller 11 og la gruppene overlappe.
